Musikk har gledet mennesker siden tidenes morgen, og tjenestene som har vokst fram i den 4. Industrielle revolusjonen lar deg ha med deg musikken hvor hen du går. Med den enorme digitale utviklingen vi har vitnet de siste årene, kan det være vanskelig å forestille seg at musikken begynte som en tjeneste – den kunne ikke lagres og ble forbrukt samtidig som den ble produsert. For det var slik det startet med Mozart og Beethoven, da den eneste tilgangen man hadde til musikk var når den ble fremført.

Mye er endret siden den tid, og store deler takket være digitaliseringen. LP-plater, CDer og senere tjenester som Itunes gjorde musikk om til en fysisk vare som kunne kjøpes og flyttes, og ga oss muligheten til å spille av musikk som vi ville. Ikke bare dette har endret musikkindustriens forretningsmodell. Når tjenesten Napster kom i 1999, var digitaliseringen kommet langt nok til at musikk kunne lastes opp og ned på en og samme server. På denne måten ble musikken gjort tilgjengelig for alle over internett. Folk kunne se hva andre hørte på, hvor musikken lå og selv laste ned musikken gratis over nettet (Krokan 2015). Det problematiske med Napster var at folk sluttet å kjøpe musikk, og digitaliseringen gav musikkindustrien en utfordring. Det kan sies at Napster var forgjengeren til streaming-tjenester som Spotify, Tidal og Apple Music, som etterhvert har blitt effektive løsninger for å få folk til å betale for musikken igjen.

 

Løsningen byr på utfordringer

Disse nye musikkløsningene lar deg heller ”leie” musikken, og i kombinasjon med digitaliseringens teknologiske duppedingser – som smarttelefonen – kan man nå lytte til all salgs musikk, når og hvor som helst. I tillegg har det rent funksjonelle blitt fusjonert med det sosiale. Du kan dele det du hører på med andre, og motsatt.

Musikkindustriens digitalisering
Kilde: Highsnobiety.com

Streaming-tjenestene har likevel møtt kritikk i musikkindustrien. Flere artister, som blant annet Thom York fra Radiohead og Taylor Swift, har stilt seg kritiske til eller helt imot tjenestene, på grunn av de lave inntektene de gir artistene. Spotify gir sine artister variable inntekter for musikken deres, og noen av deres norske artister får betalt mellom 0,006 og 0,0084 dollar per avspilling kunne man lese i Drammens Tidende i 2013 . I tillegg til dette spiller en rekke andre faktorer inn, som popularitet og hvem som streamer låtene. Men de betaler altså ingen fast sum til artistene. Streames en låt nok ganger er det klart det blir penger av det til slutt, men denne typen betalingsløsningen har gjort flere artister og produsenter inspirasjonsløse og frustrerte. Digitaliseringen har skapt et maktskiftet i industrien, fra produsentene til distributørene.

 

Et avhengighetsforhold?

Det er likevel viktig å se på hvilke muligheter digitaliseringen har åpnet for. Aldri før har vi delt informasjon slik vi gjør nå – både om oss selv og om andre. Hvem vet hvor mange artister hadde vært i dag, hadde det ikke vært for lytternes mulighet til å dele musikken deres. Tjenester som Google, Youtube og Facebook gjør det mulig for oss å søke, oppdage og dele musikk med hverandre. Hadde artister som Kygo fått like internasjonal suksess uten et publikum som deler musikken hans? Hvilke konsekvenser ville mangel på deling og spredning hatt for dagens musikk og artister? Ville musikk hatt like stor del i hverdagen vår?

Det eneste som er sikkert, er at digitaliseringen av musikken har hatt fordeler og ulemper. Musikk er til for å deles og spres, den digitale revolusjonen har gitt oss plattformene der det enklest kan gjøres. Den må lyttes til og deles, og vi må samtidig skape de beste forutsetningene for at artister forsetter å lage den. Nettopp derfor er det vanskelig å velge det ene fremfor det andre. Vi er nødt til å møte endringene når de kommer. Som min foreleser Arne Krokan sa så flott siste forelesning, det gjelder å forberede seg på fremtiden, ikke å forsvare seg mot den.

– Thea Wilhelmine Jørgensen

 

Litteratur:

Krokan, Arne. 2015. ”Det friksjonsfrie samfunn – om utviklingen av nye digitale tjenester”. 1.utg. Oslo: Cappelen Damm AS

 

 

Musikkindustriens digitalisering – fra Mozart til Kygo
Tagged on:                         

2 thoughts on “Musikkindustriens digitalisering – fra Mozart til Kygo

  • January 22, 2017 at 9:06 am
    Permalink

    Bra innlegg Thea 🙂
    Du stiller viktige spørsmål, og det er fint at du bringer inn tall som viser inntekter fra streaming. Det “morsomme” er jo at de tjener enda mindre dersom låtene deres spilles på radio, så hva er streaming egentlig? CD eller radio?
    Det hadde gjort seg med lenker til noe av det du refererer til, gjerne også et bilde eller to. Husk det vi tok opp om bruk av overskrifter også.
    Det tok noen sekunder før jeg skjønte at jeg måtte trykke på de “tre strekene” øverst i høyre hjørne for å få frem menyene, her bør du vurdere å forenkle. Men alt i alt en god start.
    Hilsen fra Arne

    Reply
    • January 26, 2017 at 10:44 am
      Permalink

      Takk for konstruktiv kritikk, det skal jeg ta til meg. Skal forsøke å få ordnet et mer oversiktlig tema:)
      – Thea Wilhelmine

      Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *