Jaime Casap er en New Yorker som har fått spesielt stor oppmerksomhet for sin tilnærming til utdanning. Han stiller seg kritisk til et spørsmål som ofte rettes mot unge: ”hva ønsker du å bli når du blir stor?”. I følge Casap er det riktigere å heller spørre hvilket problem du ønsker å løse, og hvilke evner du må ha for å løse det. Av dette vokste min siste bloggoppgave, der jeg skal ta for meg nettopp dette.

Så hvilket problem ønsker jeg å løse? Listen er lang og tung. Pelsdyroppdrett, bevæpning, flykningskrisen, vannmangel, global oppvarming og listen strekker seg lenger. En verden av problemer jeg vet jeg ikke alene om å ville løse, men som gjerne havner i skyggen av mer overfladiske, personlige utfordringer som opptar oss. Jeg har derfor valgt å fokusere et problem knyttet opp mot dette, og som ofte stammer fra flere av bransjene jeg snart vil ut i.

Et usunt skjønnhetsideal

Problemet jeg vil løse er det om dagens skjønnhetsidealer. Eller riktigere, dagens usunne skjønnhetsidealer. Det er ikke at dette med syltynne modeller og opererte kjendiser er så nytt, disse usunne skjønnhetsidealene har eksistert lenge. Den største forskjellen er etter min mening måten vi eksponeres for dem. Psykolog Tillmann von Soest jobber med nettopp det presset som følger med skjønnhetsidealer. Han forteller i Dagbladet at kvinner spesielt er opptatte av å tilpasse seg disse, noe jeg er svært enig. I en rapport av Statens Institutt for Forbruksforskning oppgav hele 85% av jentene i deres spørreundersøkelse at de kjente på kroppspress. Og jeg vil anta at dette presset starter tidlig. Allerede fra vi er unge og får bruke internett og se TV utvikler vi egne oppfatninger om hva som er vakkert.

Slik påvirkes vi årevis av det vi leser og ser rundt oss. Det finnes ikke en eneste trend vi ikke kaster oss over for å se ut som våre store forbilder. Det sekundet Kim Kardashian la ut et bilde av seg selv i korsett, kastet vi oss på trenden – til tross for at det kunne være skadelig for våre indre organer. Store lepper, stor rumpe, smal midje, langt hår, ikke hår, tykke bryn, høye kinnbein – listen bare fortsetter. Det er til å bli helt matt av.

Skjønnhetsideal
Skjermbilde tatt av Kim Kardashians Instagram-innlegg.

Vi møter ikke lenger disse skjønnhetsidealene bare i moteverden og Hollywood, nå ser vi dem hvor hen vi går – rett på telefonen. Digitaliseringen har uten tvil gjort avstander kortere. Med tjenester som Snapchat og Instagram kan vi så å si følge stjerners og idolers hverdag som om vi selv tar del i den. I de sammen kanalene pakkes vi på serumer, kremer, treningsritualer og hårvitaminer som alle skal bidra til å gi oss et bedre liv. Noe de selvfølgelig ikke gjør. Sosiale medier har gitt oss de største plattformene for påvirkning på godt og vondt, selvsagt er det vel at de burde brukes med omhu. Vi eksponeres for innhold som omtrent skreddersys til oss, så hvorfor ødelegger så mye av det måten vi ser på oss selv?

Det er skummelt hvor mye du i dag kan gjøre for å likne minst mulig på deg selv, og mer lik noen andre. Og flere gjør det. Det å legge seg under kniven har blitt normalisert, og oppfattes derfor som en lettvint løsning framfor å jobbe med seg selv. Alt fordi vi eksponeres for idealer som absolutt ikke gir oss et realistisk bilde av hva skjønnhet egentlig er.

Skjønnhetsideal
Skjembilde av instagram-innlegget til Jelena Peric, som legger mye innsats i å likne Kim Kardashian.

Noen må ta ansvar

Om ett drøyt år vil jeg ha en bachelorgrad i kommunikasjon, med dybde i markedsføring. Da har jeg spesialisert meg på å kommunisere med og å påvirke samfunnet og menneskene i det. Ambisjonene mine er høye. Jeg vil utfordres, vokse, erfare og lære. Hver dag ønsker jeg møte situasjoner der jeg kan bruke stemmen min for å bli hørt. Studiet mitt har gitt meg en retning der jeg kan gjøre nettopp dette. Men den verden jeg skal inn i har en tendens til å være drivkraften bak disse skjønnhetsidealene. Der jentene som brukes for å markedsføre merkene vi kjøper ikke likner ”folk flest”. Det setter et enormt press på å passe inn i et utseende som rett og slett ikke er realitet. I et mangfoldig samfunn er det den mest naturlige ting at vi alle ser forskjellige ut, så hvorfor er det så få som forteller oss dette?

Det er lett å glemme hvilket ansvar som følger med makt i media og markedsføring. Noen har allerede begynt, for eksempel TV2 med serien ”Sykt Perfekt”, som dekker syv jenters forhold til presset om å være perfekt. Men også kommunikasjonsbyrået Trigger i samarbeid med Kari Traa med prosjektet “The Swedish Model”, som du kan lære mer om på Triggers sider. Kampen er altså i gang, men veien er lang å gå. De korte avstandene til internasjonale skjønnhetsidealer gir et problem som strekker seg langt utenfor Norge, og det må løses deretter. Vi må sende ut andre signaler om hva om er skjønnhetsidealet, og dette ansvaret må tas i bransjer som i stor grad er med på å sette dagsorden og som markedsfører et usunne skjønnhetsidealer. Både i Norge og utenfor.

Kan man bruke litt mindre energi på å forsøke å passe inn i det perfekte idealet, kan man muligens bruke mer energi på å løse resten av problemene vi står ovenfor? Listen er lang, så det håper jeg.

–  Thea Wilhelmine Jørgensen.

Et problem jeg ønsker å løse
Tagged on:                             

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *